Ketil Bjørnstad@BodøJazzOpen, Rønvik kirke (Norsk)


Jeg har i mange år tenkt at jeg burde se nærmere på Ketil Bjørnstad. Han er så berømt og jeg har reist til Norge nesten hvert år i 54 år, og jeg har aldri hørt en hel plate av ham eller lest en av bøkene hans. Han var til og med på Spiegels bestselgerliste og spilte med mitt idol Arild Andersen på 70-tallet. De to er venner, som han fortalte meg i dag etter konserten,

Hva er grunnen til min manglende interesse så langt? Jeg kommer fra en arbeiderfamilie, og foreldrene mine hadde en liten gård. Bjørnstad har alltid representert den utdannede middelklassen for meg. Jeg holdt meg unna fordi jeg følte meg utenfor. Nå er det slutt på det!

Arrangementet, som ikke bare var en konsert, var en fest: Ketil Bjørnstad som "nasjonalklenodiet" hadde det store publikummet i den moderne Rønvik kirke bak seg på null komma niks.  En svært sympatisk klassisk sanger, som jeg ikke husker navnet på, ledet en svært underholdende samtale om norsk samtidskultur og hans rolle i den. Hans forhold til den nylig avdøde sangeren, låtskriveren og forfatteren Ole Paus, en nær venn av Bjørnstad, spilte en spesiell rolle. Dessverre vet jeg nesten ingenting om dem. Mitt lille Land av Paus har blitt beskrevet som Norges uoffisielle nasjonalsang.

Bjørnstad er synlig fornøyd med Steinwayen og begynner med romantisk pianomusikk. På forhånd beskriver han Mozart som den største jazzmusikeren og improvisatoren. Han annonserer at han vil spille noen klassiske stykker og deretter improvisere. Følsomheten som nordmannen spiller piano med, er utrolig. Hver eneste tone ser ut til å være meningsfullt innbakt i en større helhet og av uendelig skjønnhet. Musikk til å lene seg tilbake og lukke øynene. Publikum er som hypnotisert. 

Men plutselig blir han grepet av en furore i form av en enormt dundrende keyboardvirvel som jeg kanskje ville forventet av Chris Jarrett. Aha, nå er det tid for improvisasjon. Igjen og igjen ender han opp med Lady Madonna, og det blir veldig jazzy. Innimellom snakker han ærbødig om innspillingene på Abbey Road og Beatles' allestedsnærværende ånd.

En fantastisk norsk konsert med en filantrop. Hva mer kan man ønske seg?





Til slutt dekkamerer han noen dikt av sin sjelevenn Ole Paus


Kommentare

Beliebte Posts aus diesem Blog

Bodø Jazz Open 2024: En reisedagbok

Bodø Jazz Open: A travel diary

Bodø Jazz Open - Ein Reisetagebuch