Hoff/Somsen /Lindholm@BodøJazzOpen, Beddingen Kulturhus
Tre av et slag: Hoff / Somsen / Lindholm
Nå er salen fylt opp og trioen Hoff / Somsen / Lindholm går på scenen. Jan Gunnar og Carsten har kjent hverandre i seks år. Allerede på deres første konsert i København oppdaget de hvor godt de harmonerer med hverandre. Åpningsnummeret, et stykke kalt Spring av Carsten, viser umiddelbart retningen: Mykt, melodisk og inderlig. Men det stopper ikke der, for crooning er ikke deres greie. Stemningen skifter på et øyeblikk, og det utvikler seg et intenst samspill fullt av kraft og uttrykksfullhet uten at de helt forlater den lyriske rammen.
Trioen puster i takt, de lytter til hverandre og gir hverandre god plass og inspirasjon. De tre opptrer ikke bare som en enhet på scenen: gjensidig respekt og vissheten om å være i gode hender i dette fellesskapet inspirerer dem.
Mens den subarktiske stormen raser utenfor, spiller den europeiske trioen følsomme melodier. Jasper er en svært melodisk bassist med et minneverdig lydbilde. Listen over hans innspillinger på Challenge Records er lang, og navnene på hans medspillere er klangfulle.
Jasper Somsen fra Wageningen, NL |
Carstens rytmearbeid er en solid bank. Oppmerksomt og alltid lys våken har han sine kolleger i kikkerten. Han betjener gruppen på en følsom og svært musikalsk måte. Dansken, som alltid er åpen for overraskelser, presenterer stykket Indian Summer og forteller at han har studert indisk tabla intensivt. I løpet av kort tid avslører han seg som en mantrisk perkusjonist, og en fin melodisk-rytmisk sammenveving av trommer og piano utfolder seg. Det tar ikke lang tid før Jasper også hopper på vognen. Men Carstens motto forblir: Reduser til det maksimale. Styrken ligger i roen. Og nok en gang utfolder det seg et lydbilde som støpt ut av én form!
Nok en gang er det Jan Gunnar Hoff som åpner ørene våre for en ny dimensjon. Hans pianospill er preget av forbilder som Herbie Hancock og Chick Corea. Han elsker å kreve alt han kan av pianoet og deler sin spilleglede med sine kolleger. Bandet spiller stemningsfull finjazz uten det minste snev av kitsch. På et av de siste stykkene, Beneath the Surface, som dykkeren Jasper har dedikert til sin lærer Enrico Pieranunci, blir en boblende, boblende og strømmende undervannsverden synlig, og den vidunderlig lyriske Jan Gunnar tar denne gangen publikum med på en maritim safari.
Selv om publikum i den noe kjølige salen i mellomtiden hadde pakket seg godt inn på grunn av været, krevde de et ekstranummer slik at de kunne legge ut på hjemturen med fornyet energi. En fantastisk start for meg.
Neste morgen er det tid for skrivebordsarbeid. De tre musikerne har dratt i mellomtiden, og jeg må skrive ned inntrykkene mine.
Kommentare
Kommentar veröffentlichen